4.2 arvelighetsforhold

Jeg var ikke til stede under forsøket, så har tatt det på egenhånd. Er derfor uviten om hva slags resultater de andre i klassen har fått.

Bakgrunnsteori: genotyper er de genene vi har fått i arv, som er inni kroppen vår. Fenotyper er det vi kan se utad, som gjør at vi agjør om man likner på hverandre. F.eks øyenfarge eller hårfarge. 

Her kan man se mitt "genetiske hjul", og det er lett å se at jeg består av en hel haug recessive egenskaper, hvorav den eneste dominante er skjeve lillefingre. Mitt genotypenummer ble 63, og jeg tror det var rundt det her de fleste i klassen lå på.

Vi kan utvide forsøket med noen andre egenskaper:

PTC-smak: S? jeg smakte det veldig godt. Æsj.
Korslagte armer: kk, venstre over høyre.
Hår på fingrene, midterste ledd: M? hår.
Fregner: aa, ikke fregner.
Nesefasong: nn, oppstopper
Haike-tommel: C? haiketommel
Irissirkel: I? irissirkel.
Hårlinje i pannen: hh, rett.

Nå, hvor stor er sannsynligheten for at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskaper?
- Sannsynligheten for det er veldig liten, i og med at det finnes en uendelig lang rekke med kombinasjoner. Det er selvfølgelig mulig ta to personer har likt på veldig mye, men samtidig vil det alltid være noe som er ulikt.

Finnes det eksempler på at to personer har lik genotype?
- Ja, men i svært få tilfeller. Dette skjer bare med eneggede tvillinger, eller kloner. Genotypene kan være helt like, men de kan ha forskjellige fenotyper. Dette kan forklares med at man blir påvirket av miljøet man vokser opp i, pluss at det er ikke sikkert alle genene blir slått på hos den ene tvillingen, mens de blir det hos den andre. Tvillingene vil derfor ikke bli helt like fenotyper, men kan ha like genotyper.