Radioaktivitet: halveringstid

Utstyr:
- Terninger

Teori og hensikt:
- Vi later som at hver sekser på terningen er et symbol på at kjernen blir spaltet til et annet stoff ved hjelp av radioaktiv stråling. På denne måten skal vi finne halveringstiden til spaltingen.

"Halveringstiden for et radioaktivt stoff er den tiden det tar å omdanne halvparten av atomene i stoffet til andre grunnstoffer."

Halveringstiden varierer fra grunnstoff til grunnstoff. Stoffet Thorium – 234 bruker for eksempel omkring 24 dager før det er halvert, mens Uran -238 har en halveringstid på hele 4,5 milliarder år. Det vi har gjort i dette forsøket er derfor bare å ha laget en modell for hvordan denne spaltingen og halveringen foregår. Det som skjer under denne spaltingen er at radioaktive stoffer sender fra seg energi i form av stråling.
Alfastråling: har minst energinivå og blir til ved at en atomkjerne sender ut to protoner og to nøytroner, altså et heliumatom. Denne prosessen sender ut energi (Alfastråling)
Betastråling: Når et nøytron i atomkjernen spaltes og blir til et elektron og proton, oppstår betastråling. Det skjer ved at Elektronet blir sendt ut fra atomet så fort at det avgir energi i form av stråling. 
Gammastråling: når en atomkjerne har sendt ut alfa- og betastråling, står det sterkeste energinivået som er ganske ustabilt igjen. Dette kalles gammastråling. 

Hva gjør vi?Vi starter med å ha 20 terninger i en kopp, der vi kaster 10 kast i løpet av en serie. Totalt kaster vi fem serier, altså 50 kast, med totalt 100 terninger. Når vi kaster, tar vi ut alle sekserne vi får, i og med at de er et symbol på spalting ved hjelp av radioaktive stoffer. Når vi har ført inn resultatene i en tabell, lager vi en graf ut i fra tabellen. På denne måten finner vi også halveringstiden.

Resultat
Resultatet får vi da opp i tabellen/grafen vi lager, som ser slik ut:

Hvis vi tenker oss til nå, at vi tok ett kast i minuttet blir "antall terninger igjen etter kast" derfor antall minutter. Det vi ser i tabellen under "i alt" ser vi at det tar mellom 3 og 4 minutter før halvparten av terningene er omgjort til seksere. Det vil si at halveringstiden til dette radioaktive stoffet er ca 3,5 minutter. 


Feilkilder
- At vi ikke telte terningene korrekt 

Elevøvelse 2.3: stjernehimmelen

Hensikten ved dette forsøket er å observere stjernehimmelen og se hvordan stjernene beveger seg.

Utstyr: mine egne øyne og stjernehimmelen

I dette forsøket har jeg observert ulike stjerner og stjernebilder, og hvordan de beveger seg i forhold til jorda. Det første jeg startet med var å finne Karlsvogna. Dette er et stjernebilde som er veldig lett å se, for det består av syv lyssterke stjerner fra stjernebildet ”store bjørn”. Vi kan også se at nest siste stjerne i ”hanken” på Karlsvogna er en dobbeltstjerne. De sitter veldig tett, og det kan derfor være vanskelig å se at det er to stjerner med mindre du vet om det. Det er nok veldig lurt å ha kikkert når man skal finne dobbeltstjernen, for uten er det veldig vanskelig.

Da jeg gikk ut for å se på Karlsvognen, rettet jeg meg mot dem. Karlsvognen er rettet mot nord, og hvis man ser enda litt lenger nord for den, finner man polarstjernen, eller Nordstjernen som den også heter. Den blir kalt Nordstjernen fordi den viser hvilken retning nord er, og at man på den måten kan bruke stjernen til navigering.

Etter noen timer gikk jeg ut igjen, og polarstjernen som peker mot nord, pekte nå mot en annen nord enn den hadde gjort for tre timer siden. Stjernene hadde flyttet på seg, og grunnen til det er at jorden snurrer rundt og rundt i sin egen galakse hele tiden. Samtidig så er det ikke bare kloden som flytter på seg, for det gjør stjernene også. Stjernene beveget seg nemlig både til høyre og venstre, og da er det tydelig at det ikke bare er jordkloden som har hatt en finger med i spillet. Jorden snurrer jo ikke flere veier på én gang. Man ser alle stjernebildene forskjellig ut i fra hvor man står. Siden vi er på den nordlige halvkule, ser vi at stjernene beveger seg rundt polarstjernen. På f.eks. den sørlige halvkule vil veldig mange stjernebilder bli oppfattet annerledes.

Kassiopeia var relativt lett å finne, med tanke på at stjernebildet lå midt mellom Polarstjernen og Karlsvognen. Andromedagalaksen der i mot, var det litt verre med. Jeg tror nok at jeg hadde hatt behov for litt mer profesjonelt utstyr skulle jeg fått øye på den. I boken stod det i alle fall at jeg skulle bruke prismekikkert, men det hadde jeg ikke tilgjengelig hjemme. Selv om jeg ikke fikk sett den i virkeligheten, er det i alle fall sånn her den skal se ut:

Deretter prøvde jeg å finne stjernebildet Svanen som også ligger mot nord. Grunnen til at det blir kalt svanen er fordi det kan minne om en svane med utslåtte vinger. Den ene blant de syv stjernene heter Vega og er veldig lyssterk. Omkring den stjernen er det observert gassplaneter, noe som kan vise til at det eksisterer planter der. Jeg fant noe som kunne likne, men er litt usikker på om det var akkurat det korrekte stjernebildet jeg fant.

Siden jeg har observert på vinteren kunne jeg også finne stjernebildet Orion. I teorien er Betelgeuse oransje, og Rigel blå, men dette var litt vanskelig å se med det blotte øyet. Igjen, om jeg hadde hatt litt mer avansert utstyr, så hadde det kanskje vært litt lettere. En feilkilde her kan også være det at det ikke har vært klart nok, så stjernene ikke skinner så sterkt som de pleier. Uansett så er grunnen til at stjernene har ulike farger at nye stjerner skinner mer klart og hvitt, mens gamle stjerner skinner gult.

Under Orions belte, finner jeg Orions sverd, som også kalles en galaktisk fødestue fordi det blir dannet stjerner der. Ned til venstre for Orion igjen ser jeg Sirius, som er himmelens mest lyssterke stjerne, med solen som unntak. Jeg så ingen andre planeter rundt Sirius. Om dette rett og slett er fordi det ikke var klart nok, eller at det ikke var noen planeter som var mer lyssterke enn Sirius er jeg noe usikker på, men jeg så i alle fall ingenting under mine observasjoner.

Når og hvor man kan se ulike planeter, avhenger av hvilken tid på døgnet du ser opp på himmelen, og hvilken årstid det er. http://www.himmelkalenderen.com/planetenes-vandringer/ hvis du klikker på den linken, vil du få en oversikt over når du kan se planeter i 2014.

Feilkilder
- Strølys, eller uklart vær
- Hadde ikke utstyr som var profesjonelt nok