Hensikt: finne ut hvordan drivhuseffekten oppstår, og hvordan ozonlaget fungerer.
Utstyr:
Kokeplate
Glassplate
Plastfolie
2 termometere
sollys
To like plastbokser
Hypotese:
I dette forsøket har vi flere hypoteser, siden forsøket var delt i flere operasjoner.
I dette forsøket har vi flere hypoteser, siden forsøket var delt i flere operasjoner.
1: Ozonlaget bidrar ikke til forandring i sollyset.
2: Ozonlaget holder på varmen, og vi vil derfor kjenne forskjell når vi holder handa rett over kokeplaten, kontra å ha en glassplate i mellom.
3: Temperaturen i begeret med plastfolie/ozonlag vil holde bedre på varmen, og temperaturen vil stige.
Hva
gjør vi?
Skrudd på en stekeplate på middelsvarme, vannstanden i begrene er 1,9 cm – og lunket, lyset representerer sola, og glassplaten/plastfolien er ozonlaget.
Skrudd på en stekeplate på middelsvarme, vannstanden i begrene er 1,9 cm – og lunket, lyset representerer sola, og glassplaten/plastfolien er ozonlaget.
1. La termometerene i vannet ved siden av steinblokkene
Holdt glassplate opp mot sollyset, blir det synlige lyset
hindret av glassplata? Nei (drivhuseffekt).
2. Skrudd på en kokeplate. Holdt hånda så nær plata som
mulig, uten at man brenner seg. Glassplata var imellom. Glassplata er
ozonlaget, og varme trekker ikke igjennom like fort som sollys gjør, pga de
lange bølgelengdene.
3. Lagt to termometere i hver sin plastboks. Temperaturen
etter en stund var 27 og 28 grader (den med folie).
4. Strekk plastfolie over den ene boksen og gjør den så tett
som mulig. Satt begge boksene i sollys, i vårt tilfelle under en lampe. Hva
skjer med temperaturen? Forskjeller?
Etter 1. minutt er den fremdeles 28, og den uten folie er
26. Den med folien begynner å dogge. Etter 2 minutter er gradene med folien er
fortsatt 28 og den uten folie er 26. Etter 3 min er gradene fortsatt det samme.
Feilkilder.
Resultat:
- Glassplaten endrer ikke lyset fra lampen, på samme måte som ozonlaget ikke sperrer for sollyset. Ozonlaget bidrar jo til at varmen fra sola blir litt dempet, noe som skåner oss mennesker for farlig stråling. Ozonlaget står likevel ikke i veien for lyset, bare de farlige UV, UVA og UVB strålene.
- Glassplaten gjør at vi merker en temperaturforskjell når
vi holder hånden over stekeplata. Da vi kun hadde hånden over, merket vi en
sterk varme, men så fort vi satte glassplaten mellom hånden og stekeplaten,
sank temperaturen betraktelig.
- Plastfolien som skal representere ozonlaget bidrar til at
det dogger, når det blir lagt over begeret. Egentlig skulle temperaturen ha
steget også, men her kan en feilkilde være at vi ikke pakket plastfolien tett
nok rundt begeret. Drivhuseffekten handler jo om at ozonlaget bidrar til at
varmen fra sola trenger inn i atmosfæren til jorda, og blir der. Sollyset
varmer opp jorda, og mye av varmestrålingen slipper ikke ut igjen gjennom
ozonlaget. I et drivhus om sommeren er det jo kjempevarmt, og det er fordi
varmen trenger inn gjennom glasset, men slipper ikke ut igjen.
Hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?
Hensikt: Finne ut hva som skjer når isen smelter i vann og over vann.
Utstyr:
Linjal
Linjal
sollys
To like plastbokser
To isblokker
To steinblokker
Vann
Hypotese:
- Vannstanden i begeret der isen står på land vil stige mer, enn i begeret der isen allerede ligger i vann.
- Vannstanden i begeret der isen står på land vil stige mer, enn i begeret der isen allerede ligger i vann.
Hva
gjør vi?
1. Vi legger et fjell (krydderboks med steiner i) i hvert beger, og et isfjell oppå den ene boksen, og et isfjell nede i vannet ved siden av den andre boksen.
1. Vi legger et fjell (krydderboks med steiner i) i hvert beger, og et isfjell oppå den ene boksen, og et isfjell nede i vannet ved siden av den andre boksen.
2. Vi måler vannstanden med linjal i begge begrene, der
vannstanden i begge begrene er 1,9.
3. Så er det bare å vente til begge isfjellene har smeltet, til vi kan måle vannstanden på nytt.
3. Så er det bare å vente til begge isfjellene har smeltet, til vi kan måle vannstanden på nytt.
Her ser du at isen som ligger i vannet på øverste bildet smelter raskere enn isen som ligger på land.
Resultat:
Vi ser at hypotesen vår stemte med resultatet. Isen som allerede ligger i vann, smelter mye raskere enn den som ligger ”på land”. Likevel ser vi at vannstanden kun stiger i boksen der isklumpen står over vann. Hvordan kan dette ha seg? Jo, is rommer mer enn vann, og derfor ble det ikke noe forskjell i vannstanden i den boksen da isen smeltet. Is hadde allerede tatt plassen, så da den smeltet, ble det ikke noe forskjell. Isen som der i mot lå over vann smeltet mye saktere, men vannet rant etter hvert ned i boksen og da steg vannstanden med hele 26,3% til slutten av timen. En feilkilde her, er jo det at isklumpen ikke rakk å smelte helt før timen er over, så økningen ville nok vært større om vi hadde hatt bedre tid.
Vi ser at hypotesen vår stemte med resultatet. Isen som allerede ligger i vann, smelter mye raskere enn den som ligger ”på land”. Likevel ser vi at vannstanden kun stiger i boksen der isklumpen står over vann. Hvordan kan dette ha seg? Jo, is rommer mer enn vann, og derfor ble det ikke noe forskjell i vannstanden i den boksen da isen smeltet. Is hadde allerede tatt plassen, så da den smeltet, ble det ikke noe forskjell. Isen som der i mot lå over vann smeltet mye saktere, men vannet rant etter hvert ned i boksen og da steg vannstanden med hele 26,3% til slutten av timen. En feilkilde her, er jo det at isklumpen ikke rakk å smelte helt før timen er over, så økningen ville nok vært større om vi hadde hatt bedre tid.
Kilder: Naturfag 3, lærebok
